Slik velger du riktig vedlikeholdsstrategi

Å velge rett vedlikeholdsstrategi kan virke komplisert, men det trenger ikke være vanskelig. Vi har laget en guide for å hjelpe deg komme i gang!

En vedlikeholdsstrategi legger føringen for hvordan prioritering, planlegging og utførelse av vedlikeholdsarbeid skal gjøres. Det langsiktige målet er å legge ressursene på de riktige tingene, og finne den rette balansen mellom korrigerende, forebyggende, tilstandsbasert og prediktivt vedlikehold.

De ulike vedlikeholdsstrategiene har forskjellige fordeler og ulemper, og egnetheten varierer basert på anleggets utstyr. Nedenfor kan du se hvilke fordeler og ulemper hver vedlikeholdsstrategi har. 

Vedlikeholdsstrategiene varierer i egnethet basert på hvor kritisk utstyret er i produksjonsprosessen. En viktig motor bør kanskje gjennomgå forebyggende vedlikehold hvert tredje kvartal, mens lastebilene som står for transporten kan repareres hvis en feil oppstår. Dette avhenger av at vedlikeholdet på lastebilen tar mindre tid, og man har tilgang på flere lastebiler som kan holde leveransene i gang.

Med et vedlikeholdssystem kan man få bedre oversikt over de ulike vedlikeholdsaktivitetene. Hvilket utstyr er mest utsatt for feil, og hvilke konsekvenser vil nedetid medføre? Forebyggende vedlikehold kan være nødvendig for det mest kritiske utstyret, mens annet utstyr kan dra nytte av tilstandsbasert vedlikehold for å sikre reparasjoner før en feil fører til produksjonsstopp. For mindre viktige enheter som er enkle å bytte ut eller reparere trenger man kanskje ikke noe annet enn korrigerende vedlikehold. Riktig kombinasjon av de ulike vedlikeholdsstrategiene kan skape mer optimal og kostnadseffektiv drift. 

Det grunnleggende nivået for vedlikehold er å sørge for at sikkerhetsmessige og miljømessige prioriteringer overholdes, samt eventuelle reguleringer. Når dette er oppfylt kan du utvide kritikalitetsanalysen. Dette gjøres ved å dele utstyret inn i ulike klasser, hvor A betegner det mest kritiske. Utstyret bør deles inn på et overordnet nivå, som for eksempel hele pumper eller motorer. Hvor utstyret plasseres avhenger av sannsynligheten for at det oppstår en feil, og konsekvensene av feilen.

Det er ikke en nødsituasjon hvis et lysrør slukker, derfor er det ikke behov for rutinemessig utskifting hver sjette måned for å unngå en uplanlagt stopp. Hvis derimot en transportør mislykkes i midten av produksjonsprosessen kan hele linjen stoppe. Dette er et scenario med store konsekvenser, og det kan være nødvendig med en sikkerhetsmargin i form av forebyggende vedlikehold. Denne transportøren kan derfor kategoriseres i klasse A.

Et annet aspekt å vurdere er tilgjengeligheten av reservedeler. Har dere reservedeler på lager, eller må de bestilles ved et sammenbrudd? Kan reservedeler bestilles fra leverandører i nærområdet, eller vil det ta flere uker å få dem levert? 

Kategoriseringen av utstyret er ikke fastsatt, og kan bevege seg gradvis opp eller ned mellom de ulike klassene. Det viktigste er å ta utgangspunkt i den innsikten man har for å komme i gang med vedlikeholdsarbeidet. 

Hvis utstyr i klasse C forårsaker en stor produksjonstans, kan dette flyttes opp til klasse A. Det er viktig å unngå silomentalitet, men heller se på vedlikeholdsarbeidet som en dynamisk prosess hvor man kan lære av utfordringene man møter. For best mulig innsikt bør produksjonsavdelingen, automatisering, lagerpersonell og andre avdelinger samarbeide ved å dele sine erfaringer.

Kort sagt handler det å velge vedlikeholdsstrategi om å finne den rette strategien til riktig utstyr. Det er viktig å finne en god balanse mellom de ulike strategiene slik at man får et system som dekker en stor del av utstyr og maskineri. Ved å flytte fokuset vekk fra repeterende og tidkrevende aktiviteter, til et mer komplekst system hvor vedlikeholdet tilpasses utstyret, vil man oppnå et mer proaktivt vedlikeholdsarbeid med verdiskapende aktiviteter. 

En enkel måte å finne den rette vedlikeholdsstrategien er å ta utgangspunkt data. Første steg er å gjennomgå gjennomførte arbeidsordre for å få et overblikk over hvilken strategi som passer for hver enhet. Har du tilgang til gode data i vedlikeholdssystemet er det enkelt å kjøre rapporter om hvilket utstyr som er mest utsatt for feil og avvik, og derfor bør prioriteres i vedlikeholdsarbeidet. 

Når du velger en strategi for ulikt utstyr, er det også viktig å ta hensyn til hvilke ressurser strategien vil trenge. Å montere og demontere utstyr for ofte kan føre til bortkastet tid og materialer, og er sjeldent nødvendig. I stedet kan sensorer være et godt valg. De er mindre og billigere, og det er mulig å koble dem direkte til vedlikeholdssystemet for å opprette aktiviteter når noe bør sjekkes eller repareres. 

Hver virksomhet trenger et bestemt mål og forskjellige strategier for å nå målet. Hva er selve formålet med å implementere et vedlikeholdssystem? Er hensikten å reparere feil, holde budsjettet og støtte driften? Eller er målet å skape forbedringer som muliggjør en mer lønnsom produksjon? Kan det være begge deler? Det viktigste er at man har et konkret mål å jobbe mot, så man vet hvilke resultater man ønsker å se. Ved å være konsekvent med strategien og gjennomføre kontinuerlig vedlikehold vil du se positive resultater.

Har du behov for et system for å implementere en vedlikeholdsstrategi i din bedrift? Vi er leverandør av Idus, et komplett og fleksibelt vedlikeholdssystem som lar deg velge hvilke vedlikeholdsstrategier som passer din drift best. Systemet er svært skalerbart og kan tilpasses bedrifter i alle størrelser, på tvers av bransjer.